Diskusjon
I denne studien har vi testet effekten av brennmanetbeskyttende krem sammenliknet med vanlig solkrem og ingen forbehandling ved eksponering av brennmanettentakler. Vi fant at bruk av brennmanetbeskyttende krem reduserte antall personer som fikk plager og antall objektive funn. Plagene var også mindre.
Disse resultatene samsvarer godt med de få publiserte studiene om bruk av beskyttende krem mot brennmanetplager, selv om studiene har noe forskjellig metodologi og andre typer brennmaneter er benyttet. I en feltstudie fra Mexicogolfen undersøkte man brennmanetbeskyttelse (SafeSea) mot vanlig solkrem (Coppertone) på ti frivillige snorklere (1). Høyre og venstre kroppshalvdel ble påført en av de to kremene. Personene snorklet til sammen 82 ganger i sjøvann i rundt 30 minutter. Det ble registrert to symptomgivende kontakter med brennmanet på de hudområdene som hadde fått brennmanetbeskyttelse, mot 11 på de områdene som var blitt påført vanlig solkrem (p = 0,02). I en annen studie hvor metodologien er mer lik vår studie, ble 24 personer undersøkt med brennmanetbeskyttende krem (SafeSea) eller vanlig solkrem (Coppertone) på underarmen (8). Av de 12 testpersonene som ble eksponert for brennameneten Chrysaora fuscescens, utviklet alle erytem og smerter på hudområder som var smurt med vanlig solkrem, mens det ble påvist erytem og registrert smerter hos kun to testpersoner på hudområder som var smurt med brennmanetbeskyttende krem (p < 0,01). 12 personer ble testet mot kubemaneten Chiropsalmus quadrumanus, der erytem og smerter ble registrert hos henholdsvis ti og ni av dem som hadde fått vanlig solkrem, mot én og tre av dem som hadde fått brennmanetbeskyttende krem (p < 0,01).
Fordelen med vår studie sammenliknet med tidligere studier er et høyere antall testpersoner og at den brennmanetbeskyttende kremen også er testet opp mot ingen forbehandling. I studien prøver vi dessuten i større grad å måle tid før smerte/ubehag oppstår og å sammenlikne effekten av den brennmanetbeskyttende kremen med vanlig solkrem eller ingen krem. De manetene som hyppigst forekommer i det norske sjøvannet ble benyttet. Vi mener derfor at denne studien er adekvat for nordeuropeiske forhold.
Svakheten med vårt oppsett var at vi undersøkte effekten av tre ulike forbehandlinger, der hver person bare fikk to av disse. Vi mener imidlertid å ha tatt høyde for dette i våre statistiske analyser. Bakgrunnen for å sammenlikne bruk av den brennmanetbeskyttende kremen med både vanlig solkrem og ingen forbehandling var at elektronmikroskopiske studier har vist at vanlig vannfast solkrem kan ha en beskyttende effekt mot nesleceller sammenliknet med ingen forbehandling (11). Vi fant større forskjeller mellom brennmanetbeskyttende krem og ingen forbehandling enn mellom brennmanetbeskyttende krem og vanlig solkrem, men ingen statistisk signifikante forskjeller mellom vanlig solkrem og ingen forbehandling. Det er mulig at man ved å øke antall testpersoner kunne ha påvist en slik forskjell, men det er usikkert om dette ville ha hatt klinisk signifikant relevans. I tillegg bør det bemerkes at vi ikke hadde negativ kontroll og at kun forbehandling med brennmanetbeskyttelse og vanlig solkrem var blindet for forsøkspersonen. Denne blindingen var ikke mulig for dem som ikke fikk forbehandling, noe som kan innvirke på registreringen til forsøkspersonene.
Som de fleste sjøbadere har opplevd, oppstår smerter/ubehag relativt umiddelbart etter eksponering av brennmanettentakler, tilsvarende det tidspunktet neslecellene skyter giftstoffene inn i huden. Vanligvis skjer dette ved førstegangs berøring. I vår studie fikk vi registrering av smerte/ubehag på forskjellige tidspunkt i løpet av de fire minuttene personene ble eksponert for tentakler, selv om svært mange av dem som ikke fikk forbehandling registrerte smerte/ubehag innen 150 sekunder. Dette kan skyldes at vi testet personene for en relativt liten mengde brennmanettentakler på et relativt lite område. I tillegg var noen av neslecellene allerede aktivert ved forflytning fra sjø til testlokalet og dermed ikke lenger potensielt skadelige. For å være sikre på at noen av neslecellene ble aktivert mot testpersonenes hud og dermed kunne fremprovosere smerte/ubehag, valgte vi en relativt lang eksponeringstid. Vi undersøkte ikke effekten av lengre eksponeringstid enn fire minutter, men vi mener denne tiden er tilfredsstillende sett i forhold til forventet eksponeringstid i vanlig sjøvann. Av dem som ikke utviklet smerter/ubehag under eksponering, var det ingen som utviklet smerter/ubehag etter at tentaklene ble fjernet. Dette kan tyde på at faren for utvikling av symptomer i tiden etter eksponering er liten.
Den brennmanetbeskyttende effekten kan være knyttet til flere forhold (1). Kremen er svært hydrofob og reduserer derfor antall tentakler som kommer i kontakt med huden. Kremen inneholder glykosaminoglykaner, som likner de som er på brennmaneten, og reseptorantagonister som ved aktivering trigger neslecellereseptorene. Kremen inneholder dessuten stoffer som blokkerer kalsium- og magnesiumutvekslingen i neslecellenes nesleblærer og reduserer derfor den osmotiske kraften til å overføre neslecellegift. Selv om dette kan redusere mengden av giftstoffer en person blir utsatt for, vil ikke kremen nøytralisere effekten av giften som eventuelt vil komme inn i huden.
Behandlingsstrategien som vi tidligere har skrevet om i Tidsskriftet (5, 6) er derfor fortsatt aktuell for de personene som utvikler lokale eller systemiske symptomer. Etter eksponering bør brenntråder fjernes forsiktig med pinsett og/eller skylles vekk med sjøvann. Man bør ikke bruke midler til inaktivering av neslecellene såfremt man ikke sikkert vet midlets virkningsmekanisme mot den spesifikke maneten. Dette kan i verste fall føre til en forverring, som for eksempel bruk av eddik ved rødbrennmaneten. Etter at alle brenntråder er fjernet, kan man dempe lokale reaksjoner med lidokaingel eller kortikosteroidsalve. Det kan også vurderes perorale medikamenter som paracetamol, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, antihistaminer og steroider. Ved systemiske reaksjoner bør pasienten observeres eller innlegges.